Det er ikke lett å starte for seg selv, spesielt om du allerede er i komfortsonen med fastlønn, pensjonssparing, mobil -og internettregning betalt og kolleger du trives med.
Om du er som meg, gjør du en risikovurdering for alle tenkelige scenarioer. Du lager en Plan B, C og D, men innser at alle kortene må legges på Plan A likevel. Du prøver å være kritisk til planen med spørsmål som “Er dette lurt?”, “Vil jeg tjene penger?” og “Hva skjer om alt går til helvete?”.
For meg, som satt komfortabel i en fast stilling som Social Executive hos McCann Oslo, var det å starte selv skummelt, men nødvendig. Mitt kall i livet var aldri reklame for store og iblant sjelløse selskaper. Men det har vært en nødvendig erfaring. Før jeg sluttet, var det dette jeg tok opp med meg selv mest: Er dette det jeg skal gjøre resten av livet? Nei? Da er det på tide å ta de karrierestegene man omtaler med “en dag…”.
I mine første seks måneder har jeg frilanset for min tidligere arbeidsplass (McCann) og House of Nerds. Dette gjorde jeg for å spare litt ekstra penger, som en livvest når jeg er på dypt vann. Samtidig fikk jeg tid til å teste min forretningsidé med en kunde. Noe som har gitt meg en nødvendig lærdom på hva slags arbeidsforhold jeg vil ha i fremtiden, og hvilke prosedyrer som er nødvendig for å få levert godt.
Jeg skjønner at du som leser tenker “MEN HALLO! HVA ER DETTE SELSKAPET DU SNAKKER OM?!”. Det kan jeg ikke si noe om, enda.
