Aon Raza Naqvi

McCann Worldgroup

McCann Worldgroup er Norges største kommunikasjonshus, finnes i 120 land og jobber med reklame, CRM, markedsføring, event, design og PR. Her jobbet jeg i fire år.

Byrå: McCann & IUM
Roller: Social Executive
Stilling: Fast
Varighet: 4 år

Da jeg studerte reklame -og merkekommunikasjon på Høyskolen Kristiania, var jeg blakk. Jeg var så blakk, at jeg valgte å jobbe som telefonintervjuer hos Gallup. Etter halvannen måned, sa jeg opp uten å vite hvor min neste lønning kom fra. Er jeg god nok, så ordner det seg, tenkte jeg. I desperasjon spurte jeg mange om jobb. Få ville svare en student med ingen erfaring. Den eneste som svarte meg, var min tidligere tekstlærer Christine Calvert. Med en anbefaling fra Christine fikk jeg et intervju hos mediebyrået IUM og fikk jobben etter ett intervju og en test. Jeg skulle jeg jobbe noen få timer i uken på én kunde. Om det gikk det bra, ble det mer arbeid. Og det ble det. Jeg hadde fulle arbeidsuker og sjonglerte flere kampanjer samtidig, men jeg var ikke fornøyd. Vi skrev jo bare tekster til andres kampanjer. 

"Vi har jo brand managers på røret, på mail og i møterommene våre. Kan vi ikke pitche inn egne idéer og kampanjer?".

Jeg maste.

Kort tid etter ble det mer fokus på innholdsproduksjon. Det var en naturlig del av innsalget til nye kunder. Jeg ble veldig knyttet til arbeidet og folkene der. Jeg trivdes virkelig. På et tidspunkt var det meg og Malin Mathisen som styrte alle kundene til IUM på sosiale medier - alene. Og selv om dette arbeidet åpnet døren for å skape Marvelous og nye inntekter, stod ikke en fast kontrakt på agendaen. Selv om jeg var kreativ lead på det meste som kom ut derfra.

Det var på dette tidspunktet søsterselskapet McCann Oslo tok kontakt. De så at min sterke side var ideer, at jeg kunne tall og måling og trengte en kontrakt. Jeg ble en del av deres digitale satsing. Nå skulle jeg jobbe med de store casene, tenkte jeg, men slik var det ikke. Første året gikk mye på å kjempe om plassen sin, å vise at det digitale er viktig og hvorfor jeg var der. En del ting som i dag hadde vært hårreisende å måtte overbevise kreatører om (for vi har skjønt at digitalt er viktigere enn noe annet). Tiden min hos McCann og IUM kan forklares veldig ulikt; det gode; Å få et team. I starten var jeg lone wolf. I begge byråene, var det ofte sånn at jeg ble sittende alene å tenke ideer.

Den prosessen som kreatører fikk, fikk jeg sjeldent. Det var godt å få jobbe med store kunder, veldedige kunder og viktige prosjekter som hjalp ekte mennesker, men det var kanskje 20 prosent av jobbe. Resten handlet om å mette forbrukssamfunnet. Noe jeg ikke klarte å bry meg nok om. Jeg klarte bare ikke å bli engasjert om majones, eller grillprodukter. Min teori er at pengene begynte å blekne. Og jeg havnet i 20 års-krisa i alder av 25 år - er det dette jeg skal gjøre resten av livet?

Misforstå meg rett, tingene jeg har lært hos IUM og McCann har formet måten jeg tenker på som kreativ. Det har formet min forståelse av kommunikasjon, hånd i hånd med erfaringer fra norske aviser og TV.

Jeg sa opp min faste stillzing og prøve meg på de prosjektene man lover å gjøre "en dag". En ærlig september-morgen tenkte jeg at i dag er den dagen. Jeg hadde ikke huslån, jeg hadde ikke billån, jeg hadde ikke barn. Om jeg noen gang skulle satse, var det nå.

1. November 2017 gikk ut i frilanstilværelsen. Det koselig med det, er at jeg fortsatt hadde McCann Oslo som kunde - så jeg fikk bidra på ulike prosjekter 1-2 ganger i uka, de neste syv månedene. Jeg vil verdsette denne tiden resten av livet.

Noen av kundene jeg jobbet med gjennom årene:

1. November 2017 gikk ut i frilanslivet. Det koselig med det, er at jeg fortsatt hadde McCann Oslo som kunde - så jeg fikk bidra på ulike prosjekter 1-2 ganger i uka, de neste syv månedene. Jeg vil verdsette denne tiden resten av livet.

Andre prosjekter

Festen etter fasten (NRK)

FNs bærekraftsmål 11 - Nattevandringen (Norad)

Rimbok (kortfilm)

A-magasinet