En utstilling om asylbarn
Transittmottaket er en utstilling med 10 ulike visuelle artister som forteller asylbarnas historier gjennom sin kunst.
Prosjekt: Transittmottaket
Utstillingsår: 2017
Roller: Prosjektleder, tekstforfatter, eventarrangør, fotograf, kurator og initiativtaker.
Vi valgte skateboardet fordi at Norge var det eneste landet i verden som hadde totalforbud på skateboarding. Det pleide å være razziaer i skogen mot hjemmelagde ramps og kids i gatene – fordi at de skatet.
Fast forward til 2016, er skateboardet plutselig en ting som tilhører populærkultur og julegaver og har en allmenn aksept.
Det, for meg, var nok et bevis på at holdninger og “sannheter” forandrer seg for hver 10-20 år. Så skateboardet er egentlig et symbol for holdningsendring. Og holdningsendring er noe vi ønsker ovenfor asylsøkere i Norge. Vi dehumaniserer folk og ser på dem som en kostnad, en krise og lykkejegere.
Da jeg jobbet som kreativ i McCann Oslo, hadde vi en brief fra Røde Kors som innebar at vi ville gjøre research på asylsøkere og nordmenns holdninger til dem.
Vi dro til Røde Kors sitt Transittmottak på Bislett i Oslo. (Et transittmottak er det første stedet asylsøkere kommer til i Norge. Her er de før de har blitt intervjuet og deretter sendt innover i systemet). Under vårt besøk fikk vi se på de ulike rommene på mottaket. Da vi kom til barnerommet, var det nærmest tapetsert av barnetegninger.
Tegninger som fortalte en historie fra en ny side. Barnas side. Og uansett hva man mener om flyktninger, er barna uskyldige i enhver anklage. Dessverre blir de sjeldent hørt. Vi ville la barna prate og hjelpe dem å bli hørt, så vi baserte en utstilling på dem.
Vi dro til Røde Kors sitt Transittmottak på Bislett i Oslo. (Et transittmottak er det første stedet asylsøkere kommer til i Norge. Her er de før de har blitt intervjuet og deretter sendt innover i systemet). Under vårt besøk fikk vi se på de ulike rommene på mottaket. Da vi kom til barnerommet, var det nærmest tapetsert av barnetegninger.
Tegninger som fortalte en historie fra en ny side. Barnas side. Og uansett hva man mener om flyktninger, er barna uskyldige i enhver anklage. Dessverre blir de sjeldent hørt. Vi ville la barna prate og hjelpe dem å bli hørt, så vi baserte en utstilling på dem.
På fritiden, og på eget initiativ, fikk jeg tilgang til barnetegningene fra Røde Kors før mottaket ble lagt ned. Deretter digitaliserte vi alle tegningene og lagde en bildebank med over 300 uredigerte barnetegninger.
Vi ga barnetegningene til 9 ulike kunstnere innenfor grafisk design, illustrasjon og maling. Ideen var jo så klart å vise barnetegningene, men også det å lage kunst til formål å samle inn penger til migranter i Norge. Vi hadde f. eks også en SMS-kode der folk kunne donere 100,- mens de så på utstillingen.
Og for de som leser denne saken, er det fortsatt mulig å sende SMS “Brett” til 2272 for å donere. Brettene ble håndlaget av Jonas Carlsen og Petter Richardsen Nordhagen i akryl.
Vi valgte skateboardet fordi at Norge var det eneste landet i verden som hadde totalforbud på skateboarding. Det pleide å være razziaer i skogen mot hjemmelagde ramps og kids i gatene – fordi at de skatet.
Fast forward til 2016, er skateboardet plutselig en ting som tilhører populærkultur og julegaver og har en allmenn aksept.
Det, for meg, var nok et bevis på at holdninger og “sannheter” forandrer seg for hver 10-20 år. Så skateboardet er egentlig et symbol for holdningsendring. Og holdningsendring er noe vi ønsker ovenfor asylsøkere i Norge. Vi dehumaniserer folk og ser på dem som en kostnad, en krise og lykkejegere.
