Veikrysset – på vei til romandebut

For noen måneder siden, skrev jeg min første roman. Problemet var at jeg skrev den for fort. På 30 dager. 180 sider. Dette går aldri gjennom, tenkte jeg. Noen måneder senere ble jeg kontaktet av to av Norges største forlag. Jeg brukte nesten mer tid på å finne ut hvor jeg ville levere boka, enn jeg brukte på å skrive den. Jeg prøvde alt fra å kartlegge magefølelsen fra dag til dag, til å søke råd hos fremmede, bekjente og venner. En dag satt jeg meg til og med her i håp om å finne svaret, midt mellom forlagenes bygg. Ingen hell. Til slutt samlet jeg to tomme hender og løftet de opp mot gud. Svaret ble “Gyldendal”. Går alt som det skal, blir dette min debut. Inshallah!

NAKMI x Health Intelligence

Her om dagen besøkte jeg NAKMI – Nasjonal kompetansesenter for minoritetshelse sammen med en startup jeg jobber med. 

For noen måneder siden ble jeg spurt om å være med på et møte med en startup. De hadde nylig kommet på andreplass i Techfugees sin hackathon, og ble belønnet kontorplass på Tøyen som premie.Problemet de ville løse var språkbarriere og kommunikasjon med helsevesen for gravide asylsøkere i Norge. Siden de ofte ikke vet hvor de skal gå eller hva de har krav på å få hjelp til. Deres løsning var å lage en Ai (artificial intelligence) som skulle kommunisere og informere den gravide damen. Jeg elsket idéen.

Continue reading “NAKMI x Health Intelligence”

Motstand


Motvind, en oppoverbakke, regn på en strand-dag. Stikk-kontakter som akkurat er for langt unna. Kamerabatteri som går tomt idet du når toppen av fjellet. Knuste iPhone-skjermer. ”Billettkontroll”. Å måtte bæsje på fest i en hybel. En dørvakt som hevder at du er for full. First world motstand.

Det er mye som skaper motstand. Mye kan gå galt. Mye skal mye til å få til. Masse informasjon. Masse å gjøre men ikke nok tid. Ikke nok til å få massen til å like massen av arbeid jeg produserer. Som denne teksten. Om applausen ikke er høy nok, er det en motstand. Aon world problems.

”Det går jo ikke an.”, ”Jeg tror ikke det funker”. ”Lykke til, haha” . ”Kanskje du burde fokusere på noe annet”. Stillhet. Å ikke få invitasjon til å stå på pallen selv om du er først. En undervurdering. En avvisning. Som Van Gogh. Kreativ world problems.

World problems. Hoder er som små planeter med sine egne verdensproblemer. Økonomi, miljø, helse, bærekraft og infrastruktur diskuteres i ny og ne. Vår plass i universet er viktig, selv om vi bare en av mange. Tenk om vi faller utenfor kretsen som holder oss på banen. Ekskludering hadde drept oss. Meg, meg, meg-world problems.

Jeg tror alle opplever det i en form eller annen. Og ofte så er det elementet som gjør noe vanskelig for en selv, personlig. Det positive er at det er oppoverbakkene som gjør oss sterkest. Det negative er å forbli i oppoverbakken. Hva er din stand til mostand?